Here we go again, I feel the chemicals kicking in



Jeg har så alt for lenge utsatt dette innlegget. Håpet om at det til slutt ikke skulle være så vanskelig å skrive har liksom bare drevet rundt. Siste innlegg som ikke var forhåndsskrevet ble lagt ut i Oktober 2013. Siden da har jeg gått på skole. Jeg har jobbet beinhardt for å endelig bli ferdig med vgs. Jeg klarte det. Et år senere enn mine fantastiske og herlige jevngamle venner, men likevel. Sykdom kan ingen kontrollere, og dessverre var året jeg egentlig skulle uteksamineres fra vgs stort sett preget av nettopp sykdom. Dette året har ikke vært en dans på roser det heller, men jeg har klart det.

I Juni tok jeg sommerferie med skuldrene mer senket enn noen gang og med et snitt som scoret over all forventning. I utgangen av Juni fram til midten av Juni, nøt jeg varme sommerdager med tvillingbror hjemme, mens mamma og pappa var på vandreferie i Nord-Italia. Jeg setter virkelig pris på den tiden jeg har fått brukt på å bli bedre kjent med min egen bror. På grunn av skole, jobb og radikale interesseforskjeller har vi nesten ikke møtt hverandre i hverdagene, til tross for å stort sett ha bodd under samme tak.

Da foreldrene kom hjem, fikk mamma en uke på seg til å ta igjen tapt tid i hjembyen, før jeg kidnappet henne og sammen reiste vi til hovedstaden som stjal hjertene våre i 2013. London sviktet ikke. Den lå der like majestetisk og praktfull som den hadde vært året før. London var den samme. Det var jeg og mamma som hadde forandret oss. For selv om vi nøt solskinnsdager, utflukter, kunstgallerier, shopping og en magisk musikal, følte vi oss ikke lengre som turister. Vi var på hjemmebane denne gangen. Vi kjente London. To uker var likevel ikke nok, men når treromsleilighetene ligger på 17 millioner, ble vi pent nødt til å innse at London forblir en ferie. Forige gang jeg kom fra London skrev jeg en guide dere finner her. Jeg kom hjem fra London natt til fredag. I går pakket jeg ut og i dag pustet jeg.

Jeg er lykkelig og spent på framtiden, og kjenner på en funnet glød i utmattelsen. Jeg lover ingenting når det gjelder bloggingen, men skal forsøke så godt jeg kan å holde dere oppdatert. Har fått en god del henvendelser av så mange søte mennesker som savner innlegg. Håper sommeren deres har vært og fortsatt er en herlig følelse og en fantastisk tid! 




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits