Litteratur

When you're dancing with the devil, the devil doesn't change..

..The devil changes you.



Det er kaldt. S fryktelig kaldt. Du tr ikke pne kjeften en gang i frykt for at kulden skal isbelegge tunga di. Gud s kaldt det er. Men likevell str du der ute i snen uten votter. Det spiller ingen rolle for du blir aldri varm p hendene uansett. Stjernene er begynt blottlegge seg p det svarte lerretet som omringer jordkloden. En og en dukker de opp jo mer du myser mot himmelen for finne ut hvor karlsvogna str. Det er blitt en vane for deg n. Ikke fordi du er spesielt interessert i astronomi, men fordi karlsvogna er det eneste stjernetegnet du gjenkjenner blandt alt det stjernejuggelet som minner mer og mer om vte snrrpartikler som nettopp er blitt skutt ut av en forkjlt nese.

Du har mistet deg selv n. Du har mistet deg selv og du vet det. Det vises i alt du gjr og du tar deg stadig i stoppe forskrekket opp midt i en handling for sprre deg selv hva i himlens navn du driver med. Alt du en gang var s kjent med og alt du en gang mestret virker like fjernt som de alt for mange gullklumpene p himmelen. Hvor er det blitt av deg? Spiller det noen rolle? Spiller det noen rolle hvem du er nr du ikke lever uansett? For ingen ville vel kalt dette et liv. Du er mindre sint enn det du var fr og du tar ting mer med fatning. Det ville vel vrt positivt om du ikke hadde reflektert deg fram til at grunnen til ditt mer roligere sinn var fordi du var blitt mer likegyldig. Og du vil s hjerteskjrende srt ikke vre likegyldig.

Det er s utrolig kaldt. Du trekker inn Januarluften gjennom nesa og kjenner den sviende kulden rive p innsiden av neseborene dine. Om du skulle vre s uheldig fryse fast her ute n, midt i hagen med hodet vendt opp mot det svarte lommetrklet av en himmel, hva ville egentlig vrt forskjellen? Frosset fast eller ikke, livet ditt str like ille uansett.

Du har mistet deg selv n. Du har mistet deg selv og du vet det.

Det gjr s vondt

The saddest part is realizing. The worst part is knowing.But the hardest part is accepting.

Jeg savner stemmen din og smilet ditt. Jeg savner varmen og omtanken din. Jeg savner den lillae jakka di og den oppriktige kjrligheten du gav til alt og alle. Jeg savner hvor mye du brydde deg og hvor engstelig du var for oss. Jeg savner det yeblikket hvor du fortalte om kjrligheten din til lakris. Jeg savner da du lrte meg henge opp gardiner p spiralsnor. Jeg savner mten du sa navnet mitt p. Hvordan du dro 'e'en i navnet mitt ut for f det til hres ut som om du var skuffet over meg. Selv om jeg ikke hadde gjort noe galt. Jeg savner hre smattingen din nr du tygde lakrisen jeg og Susann kjpte til deg. Jeg savner hvordan du fikk alle til f lyst gjre gode ting for deg.

Jeg savner deg Wilgunn. Og det gjr s ufattelig vondt.

hits